Biskop Heuch
Heuch [hø :k], Johan Christian, 1838 - 1904, født i Kragerø, norsk geistlig ; cand. theol. 1861. 1865 - 73 personellkapellan hos Jørgen Moe (Bragernes og Vestre Aker). Ble 1875 styrer av det praktisk-teologiske seminar, 1880 sogneprest i Uranienborg (Oslo), og 1889 biskop i Kristiansand. Heuch utfoldet en rik litterær virksomhet, og var i den kirkelige debatt representant for strengt luthersk teologi, konservativ og høykirkelig. Han var medredaktør av Luthersk Kirketidende 1875 - 77, og av det høykirkelige Luthersk Ugeskrift 1877 - 89. Her skrev han innlegg mot Bjørnstjerne Bjørnson og George Brandes ; de utkom i bokform og vakte stor oppmerksomhet på grunn av sitt vidd og sin ironi. Dessuten holdt han i 1880-årene en rekke apologetiske foredrag i norske byer, og i Göteborg og København. Disse finnes i bøkene Vantroens Væsen (1883) og Kirken og vantroen (1888). Hans siste år var viet kampen mot den moderne teologi, som stod for ham som en "overgangsteologi" på vei til rasjonalismen. Hans kampskrift Mod strømmen (1902) og hans Svar (1903) på angrepene mot dette fikk stor utbredelse. Som biskop nøt han stor anseelse i sitt stift, ikke minst blandt lekfolket, som han fra først av av hadde stått fjernt, og hans visitaser skildres som festlige opplevelser for menighetene. Hans fargerike Visitasberetninger 1889 - 1902 er utgitt (av Gunvald Børe, 1965). En frukt av Heuchs pastoralteologiske forelesninger er hans bok Sjælesorgen hos de syge (2. oppl. 1889). Et minnesmerke over hans predikantvirksomhet er hans Vidnesbyrd om Kristus (2 bd., 2. oppl. 1900 - 01). - Litt.: E. Molland : Fra Hans Nielsen Hauge til Eivind Berggrav (1951 og senere utg.) ; K. Rygnestad : J. C. H. (1966).
ref. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
Sidene er laget av
Kristin Engemyr
2002